From Bolivia to Peru, and all the places in between..

This blogarticle is dedicated to Tina's grandparents, and will therefore be written in Norwegian! :)

Fra Tupiza i Bolivia dro vi på en 4-dagers tur gjennom ørkenen i de sørlige fjella i Bolivia. Vi fikk se alt fra fantastiske fjellformasjoner, til varmekilder, geysirer, og verdens største saltørken, som helt klart var høydepunktet. Vi dro i en jeep ilag med 2 engelske jenter, Izzie og Lucy, som vi ble gode venner med, og møtte igjen i La Paz, hovedstaden i Bolivia. Bildet ovenfor viser de fantastiske fjellene på starten av turen. Fjellformasjonen blir kalt "salen", fordi det er formet som salen til en hest.

Her er bilde fra Salar de Uyuni. Verdens største saltørken, som også befinner seg i høgdene i Bolivia. Saltørkenen dekker 12000 km2. Vi var her når hele greia var noen CM under vann, og fikk noen utrolige refleksjoner på bildene våre. Vannet var iskaldt å stå i, og saltet vondt å gå på, men hva gjør man ikke for bra bilder? :) Vi sto opp 4 om morningen for å dra hit tidlig nok til å se soloppgangen, noe som var helt fantastisk. På grunn av vannet sine refleksjoner så man ikke horisonten, det var vanskelig å skille mellom hvor saltet endte, og himmelen begynte. Utrolig kult!

Etter 4-dagers turen dro vi med buss fra Uyuni til La Paz, hovedstaden (verdens høgste hovedstad vel å merke) i Bolivia. Her tilbragte vi noen dager å møtte Izzie og Lucy igjen, og møtte mange andre mennesker fra deres hostel. Utrolig kjekke dager. Her dro vi også på sykkel ned langs verdens farligste vei, kalt the Death Road, utenfor La Paz. Den begynner på ca. 4000 m, og vi sykler ned 64 km, til vi er på rundt 1000 m høyde. Ganske ekstremt! Gøy med adrenalinkick igjen! :D

Tradisjonelle, men samtidig urbane bolivianske damer tjener til livets opphold i La Paz. Å selge frukt, smykker, armband o.l er helt vanlig her. Etter rundt 1 time i hovedstaden konkluderte vi med at kvinnene her var akkurat som kvinnene fra landsbygdene i Bolivia, bare at de går fortere.. :)

Så gikk turen videre over grensa til Peru, og til Cusco, en av storbyene i landet.. Nå sto Machu Picchu for tur, etter 2 dager med avslapping i byen. Tina var sjuk, så hun var litt slakk, og ringte hjem til mamma Unni og til Lene, bestevenninnen. Marthe dro på sightseeing alene om morningen, og oppdaget merkelige måter for de lokale å tjene penger på. Bildet under er ett eksempel, da Marthe måtte betale damene for å posere med dem. Hehehe.

Så dro vi videre til Aguas Calientes, landsbyen nedenfor Machu Picchu, der vi sov før vi sto opp 5 om morningen for å dra på Machu Picchu. Bare landsbyen i seg selv imponerte oss, da den var bygd på begge sider av en stor foss, og det var mange broer å krysse for å komme seg fra side til side.

Machu Picchu var virkelig ett syn! Så stort, og majestetisk, virkelig imponerende. Hele landskapet rundt, med de høge fjellene dekket i tåke, og tynne skyer. Bildet ovenfor og under er fra toppen av Waynapicchu, ett fjell 1 time med gåing over Machu Picchu. Når tåken letter her får du en helt fantastisk utsikt. På dette fjellet er det kun lov med 400 personer daglig (pga bratte og smale trappetrinn oppover), så det er førstemann til mølla med gjennomsnittlig 2500 personer på Machu Picchu daglig.

Nå går turen videre til varmere, mer lavtliggende strøk, til strendene på Cuba!

Hasta pronto :)